The move is a month away and we’ll be waiting for two more months until this mysterious creature in my womb comes out for the world to love. ❤ These days I’m calling her the boxer since she seems to be throwing punches in my tummy after a good meal or a sweet cup of tea. “Talk to her”, my mother tells me. And so I talk to her, both in Romanian and in Norwegian, I tell her things like “Madde girl, I can’t wait to meet you! You sweet little thing, it must be dark and tight in there.” And she responds by kicking. I don’t know what else to say to her, besides the fact that we love her already, that she was longed for and that she’s our little miracle. And that I hate being pregnant, but I’m doing it for her. ❤
This week was full of appointments and so was the previous one, I’m getting tired of having to say no to work in order to welcome the plumber, the photographer and the assembler and having to pack and declutter the rooms in the afternoon. I threw away several dossiers full of papers dating back to 2015, it was painful to go through all that financial mess, all the summons in court on account of unpaid taxes and so on. Thank God that’s in the past, I’m never allowing myself to loose sleep over money ever again.
My doctor wanted me to cut down on my antidepressants and from 3 pills I’m down to half a pill in a little more than one month. I have restless leggs, pains in my neck and I’m generally more snappy than I’d like to be, but I don’t seem to be neither particularly anxious or depressed and so it’s a good idea I stopped taking them altogether, I guess. Pluss the dosage was too high for the baby, even though that was the first thing I asked about before even dreaming of getting pregnant. Oh, well, he wasn’t paying attention..
Have to go, I have a couple of doctor’s and chiropractor’s appointments that will hopefully fix my groin pains. Apparently it’s common and there’s little to do about it, but the trouble is I can barely walk when the pain strikes, so something has to be tried, or else I can’t work at all.
Have a lovely day!
xxx, Alina
life in a bubble 
Det er hyggelig å lese om svangerskapet ditt. Kramper i leggen og smerter i rygg og nakke er heeeeelt normalt i svangerskapet. Husker jeg også hadde flere ulike plager, til ulike tider i svangerskapet. Når man endelig er ferdig med kvalme og do-besøk hvert 10 minutt på natten, så begynner andre plager å ta over 😂 Men etter tre svangerskap, så er jeg faktisk litt missunnelig på deg. Jeg savner ikke plagene. Men jeg savner følelsen av et barn som vokser i magen. Alle bevegelsene og hvordan dere to blir kjent. Spenningen mot slutten, når det bare er noen uker igjen. Første møtet mellom dere. Det er helt fantstisk og det aller største jeg noen sinne har opplevd ❤️
Takk, Andrea! Jeg må innrømme at jeg foreløpig ikke kunne tenke meg å gå gravid igjen. Jeg vet ikke om det er fordi jeg blir 40 i år eller på grunn av mitt forhold til egen kropp, at jeg opplever det som akkurat så tungt som forventet. Har kun lagt på meg 7 kg og hatt diverse småplager, ikke noe stort ift andre, men jeg synes det hele har vært merkelig, fra å ikke kunne «leve vanlig», ikke kunne spise og drikke det jeg liker, til å gå som en gammel dame, bli andpusten av hver minste ting, osv. Men jeg er overlykkelig for å ha fått det til denne ene gangen!❤️
Så utrolig hyggelig å høre at du er gravid! Trist å høre at graviditeten er vond og vanskelig. Men synes det er en fantastisk nyhet at du er gravid😍 Hvor skal dere flytte? Sender deg mange varme klemmer.
Hilsen Silja
Tusen takk, søta! Flytter fra Ullern til Slemdal, ikke så langt. Dere, da? Fortsatt i Tromsø?